Kosekvelder i vente: Her er innkjøpstipsene

Kosekvelder i vente: Her er innkjøpstipsene

Kosekvelder i vente: Her er innkjøpstipsene

Tilbehøret som gjør ostekvelden enda bedre lager du selv.

En blå. En gul. En myk. En hard. Mulighetene er ubegrensede når du skal velge oster til ostefatet. Aldri har tilbudet vært større i norske ostedisker, og aldri har det vært laget flere ulike typer ost i Norge. Noen av dem har til og med vunnet verdensmesterskapet for ost.

Legg ut på en smaksreise i ostedisken, og velg og vrak i klassikere og nykommere, nasjonale og internasjonale oster neste gang du inviterer til ostelag.

Søk og finn gode oppskrifter med ost her!

Men hvordan sette sammen et spennende og variert ostefat, som vil appellere til alle rundt bordet?

En pekefingerregel er å velge en blanding av ost med ulik smak og konsistens. Få med en vellagret gul ost, for eksempel en gouda, en comté, en ekstra vellagret Norvegia (15 måneder) - eller en norsk VM-vinner; Fanaosten fra Ostegården ved Bergen. Sistnevnte fås også i en ekstra vellagret utgave. Hvis du får tak i den.

En myk ost hører også hjemme på ostefatet. Prøv en fransk klassiker, for eksempel Brillat-Savarin, laget av kumelk og fløte. Osten er oppkalt etter forfatteren og statsmannen Jean Anthelme Brillat-Savarin, mannen bak de bevingede ord: «En dessert uten ost er som en skjønnhet med bare ett øye.»

«En dessert uten ost er som en skjønnhet med bare ett øye.» Jean Anthelme Brillat-Savarin

Eller en camembert eller brie. De kommer i mange varianter, også norske. Mange vil også ha med en halvfast ost, for eksempel en tiljublet Munkeby-ost fra munkene på Munkeby Mariakloster ved Levanger.

En blåmuggost er obligatorisk på fatet. I 2016 vant osten Kraftkar fra Tingvoll gull i VM i ost, foran sine franske, italienske og engelske gorgonzola-, roquefort- og Stilton-slektninger, som det finnes et utall varianter av i ostedisken.

En fast ost av parmesan- eller manchegotypen, finner du også mange sorter av, både norske og utenlandske.

For mange er ikke et ostefat fullkomment uten en hvit geitost. Bo Jensens geitoster fra Jæren står høyt oppe på favorittlisten blant norske osteelskere, og gjorde det svært godt i siste oste-vm. Mange norske ysterier lager utmerkede geitoster, og da snakker vi først og fremst om hvite oster, og ikke søte brunoster. Vil du komplettere ostefatet med en brun, tradisjonell og søt geitost, finnes det flere varianter fra mindre ysterier. En av dem vant til og med sølv i oste-vm i Bergen i november 2018; Helfeit, Brun Geitost. Tinntradisjon fra Stordalen Gardsbruk.

En annen måte å velge ut oster til ostefatet på, er å sette sammen ost laget av ulike typer melk; ku, geit og sau.

Det kan også være interessant å smake en norsk og en utenlandsk ost av samme slag, for eksempel en brie, en blåmuggost og en gouda. Alle lages det prima norske varianter av.

Mens de klassiske ostekveldene for noen tiår tilbake ofte besto av ost, vin og hauger av paprika, stangselleri og reddiker, er ikke dette lenger det optimale valget av tilbehør, mener osteekspertene. Bitterstoffene ødelegger nemlig smaken i både vinen og osten.

Velg heller søte frukter og bær, tørkede frukter, honning, nøtter, chutney og marmelade.

«Ost og kjeks» er et innarbeidet begrep, men «ost og brød» fungerer like bra. Tilby gjerne dine gjester et utvalg av både kjeks og godt brød.

Vil du utvide menyen, passer det godt med spekemat og oliven som salte innslag på ostebordet.

Når du legger opp osten, er det lurt med en kniv til hver ost, så ikke smakene blandes. Vellagret og fast ost krever skarpe kniver. Har du kjøpt inn en skikkelig stinkbombe av en moden ost, som nærmest truer med å spasere av bordet, anbefales det å servere denne på en egen asjett. Igjen for at den ikke skal overdøve andre, og mer beskjedne smaker på fatet.

Det kan også være lurt å merke de ulike ostene på fatet med navn, så alle ser hva de forsyner seg av.

Og du? Husk å ta osten ut av kjøleskapet en time eller to før den skal spises. Da vil den smake både mye mer og mye bedre!